Eivinds univers

Bøker og sånt

2010-10-29T14:18:00.000+02:00

Jeg har lenge tenkt på at jeg må lese mer. Her om dagen tittet jeg gjennom bokhylla og boklista for å finne noe godt å lese. Problemet mitt er at jeg ikke har alle bøkene mine i bokhylla. Leiligheten er ikke så stor, bokhylla er ikke så stor og da blir det ikke så mange bøker som står framme heller. Da jeg så tittet gjennom liste og hylle fant jeg ut "hey, hvorfor ikke ta leserne med på en liten oppdagelsesreise gjennom bokhylla (og lista)!". Så ja, det skal jeg nå.

Først - bokhylla. Jeg og samboeren min vi har egentlig ikke så mange hyller. To hyller med bøker, en med stereoanlegg og en som er ganske så fullstappa med DVDer. Så altså - hylla. Der har jeg (vi) litt av hvert. Lett blanding av mine og hennes bøker. Mine er nok de mest interessante, selv om enkelte kan mene det motsatte. Sjangrene er godt fordelt. Det er fantastisk litteratur, faglitteratur, komedier, klassiske verker. Alt mulig rart egentlig. Titter jeg rett opp fra plassen min så er det en bok som møter meg. En stor og tung murstein. "Kampen om Spania" av Antony Beevor. En bok jeg ikke har lest, men som står ganske høyt oppe på lista. Vi kan også se mer av Beevor i hylla. "Berlin - nederlaget 1945" og "Stalingrad" er representert. Sistnevnet i både norsk og engelsk form. "Kampen om Spania" er ikke eneste mursteinen i hylla. Dan Browns "The Lost Symbol" står ruvende på toppen. Det er godt jeg kan beholde mitt intellektuelle image ved å peke på Umberto Ecos "Foucaults pendel" og Philip Roths "The Plot Against America".

Som dere kanskje skjønner så har jeg både engelsk og norskspråklig litteratur i hylla. Og det er en salig blanding av sjangere. For i tillegg til de overnevnte kan vi jo dra fram "Why England Lose" av Simon Kuper og Stefan Szymanski. Det er ikke den eneste fotballboka heller. Jeg kan nevne i fleng: "Italian Job" av Gianluca Vialli og Gabriele Marcotti, "Inverting the Pyramid" av Johnathan Wilson, "Den forsvunne diamanten" av Madsen og Johansson og "Football Against the Enemy" av Simon Kuper.

Nå ble det kanskje litt mye fotball her så jeg får hente meg inn igjen. Hvis vi går videre på denne hylleestetiske reisen så finner vi en tynn, liten blekke. Den er i seriens Cappelens upopulære, en serie som tar for seg de ... upopulære bøkene, og er representert her ved Hans-Georg Gadamers "Forståelsens filosofi". Den føyer seg vel inn sammen med Macchiavellis "Fyrsten". En herlig bok alle mellomledere burde ta seg tid til å lese. Ikke er den vanskelig heller. I samme åndedrag vil jeg nevne Cormac McCarthy og hans "The Road". Jeg har ikke sett filmen, og jeg tror jeg ikke kommer til å gjøre det. Boka var såpass bra at jeg vil ikke ødelegge noe der. Hopper jeg ett hakk videre finner jeg en bok jeg elsker. Dvs jeg elsker sjangeren. Kontrafaktisk historie! What if!? Hva om Hitler hadde glidd på et bananskall i bunkeren sin i 1943, hva ville skjedd da? Hva hvis Norge aldri hadde tatt fotballbronse i 1936? Hva hvis Bush Sr./Jr. hadde vært demokrater og ikke republikanere? Sånt er spennende. Og dette er godt plassert i hylla mi også. Øystein Sørensens "Historien om det som ikke skjedde" er en interessant bok som fort kan vekke nysgjerrigheten hos mange.

I tillegg til disse seriøse bøkene har jeg også en del humor. Noe av det har jeg fått, noe har jeg kjøpt selv. Her er Herodes Falsk, her er Knut Nærum, her er Anne-Kat Hærland og her er en bok som heter "My Tank is Fight".

Det er en bok jeg ikke har nevnt ennå. Den er ikke glemt, men den står ikke i bokhyllen. Den ligger, med bokmerke, ved siden av sengen min. Jeg snakker om Hans Olav Lahlums biografi om Haakon Lie. "Haakon Lie - historien, mytene, mennesket" tegner seg ut som en veldig god biografi, dog den er litt for tykk for å ta med seg på t-banen.

Egentlig skulle dette være en kort oppsummering, men det ble det jo ikke.

Ja, en liten oppdatering på dette prosjektet mitt. Det er på vei, men pga enkelte budsjettendringer så måtte vi se oss nødt til å utlyse enkelte ressurser på det åpne markedet. Dette betyr at vi ikke har den konkrete strukturen ennå, men rammene er satt og ressurser er på vei inn.

Til masteroppgave i medievitenskap

2010-10-13T14:24:00.000+02:00

Masterstudent søker masteroppgave.

Jeg er: Ung masterstudent i min beste alder, full av vitebegjær og pågangsmot.
Du er: Flott masteroppgave i medievitenskap med utfordringer og innen et relevant tema.

Sammen kan vi skape et verk som det vil gå gjetord om i mange timer etterpå. Finnes du der ute for meg? Du kan handle om mye, men aller helst innenfor områdene sosiale medier, omdømmebygging, samfunnskontakt eller journalistikk.

Så om du finnes der ute, ikke nøl med å ta kontakt. Jeg venter!

Hilsen Masterstudent

Fotballjournalister og bruk av ord

2010-10-10T14:40:00.000+02:00

Jeg har mang en gang irritert meg over hvordan fotballjournalister har en lemfeldig omgang med ord og uttrykk. Det kanskje mest irriterende er bruken av ordet "proff". Dette dukker opp i mange sammenhenger. "Håper proffspill gir fast landslagsplass" i Aftenposten f.eks. La oss først se på ordet "proff". Det er en forkortelse av ordet "profesjonell". Slår vi opp i ordboka får vi følgende forklaring:

som hører til arbeidet, yrkesmessig p- dyktighet
som har en virksomhet som yrke p-e idrettsfolk, musikere

Ok, da har vi en definisjon. Alle fotballspillere (eller musikere) som har sin virksomhet (fotballsparking) som yrke er profesjonelle. Så hvorfor i alle dager klarer ikke norske fotballjournalister å se at man ikke behøver å dra til utlandet for å oppnå dette?

Nå skal det sies at det ikke gjelder alle og til enhver tid. Jeg har notert meg at det er flere som benytter seg av uttrykket "utenlandsproff". Det er helt greit. Det antyder jo bare at spilleren driver med sitt yrke i utlandet. Flott!

Sånn, det var dagens irritasjon. Takk for seg.

Markedsdag og fotografering

2010-10-06T19:26:00.001+02:00

På lørdag (for noen uker siden) var jeg på Ekeberg camping. Markedsdag og tanken på å få meg et lite analogt kamera fra 70-tallet fristet hardt. Om man fant noe annet morsomt ville dette selvfølgelig bare være en bonus. Nå viste det seg at det var lite interessante kamerating der. Fant et gammelt Zorki-kamera og et Canon AE-1, men jeg vil gjerne at de skal fungere (og se bra ut). De ble altså ikke med meg hjem. Tok dog noen bilder! For det var jo en god del å ta bilde av. Biler, gamle militærartikler, bøker og alt mulig rart. Mest rart.

Siden dette innlegget har råtna på rot i en to-tre ukers tid så er det vel på tide å vise fram hva man har tatt bilde av (gjør oppmerksom på at dette bare er et lite utvalg, alle fra markedsdagen kan sees her). Jeg nevnte biler. Det var mange forskjellige typer der. Det som kanskje festet seg best var en Volga. Morsomt med sånne merker. Det var en Rolls-Royce, en LaFayette og en gammel russer med navn som minner meg om Moskva. Skal innrømme at russisken min ikke er storveis, så jeg tror det i alle fall er Moskva det betyr.

For å se resten av bildene og for å se de andre bildene jeg har tatt (vel, ikke alle, men noen av dem), så kan dere gå på min del av Flickr.Så får jeg se om jeg klarer å bli mer aktiv på blogginga enn det jeg faktisk er.

Prosjektoppdatering

2010-09-10T16:12:00.000+02:00

Som alle gode prosjekter så har selvfølgelig vi (jeg) også en plan på hva som skal skje i fremtiden. Et av prosjektene er å finne ut hva jeg vil med selve bloggen. I dagens mediehverdag har det jo kommet et uttall av forskjellige typer blogger. Du har rosablogger, rene moteblogger, kritiske samfunnsblogger, blogger om ingenting, fotballblogger og alt mulig. Gjennom neste uke så vil jeg utforske dette litt. Man kan derfor regne med ca ett innlegg hver dag. Sett at prosjektet ikke blir forsinket altså. Og siden jeg har gått i lære hos Statsbygg så regner jeg med at alt går på skinner.

Flere oppdateringer vil komme ved en senere anledning.

Omstrukturering, relokalisering og planlagte endringer i organisasjonen

2010-09-08T09:51:00.004+02:00

Nå har denne bloggen ligget brakk en stund. Det betyr dog ikke at den er død! Neida! Organisasjonen har bare vært gjennom en større planleggingsfase der vi har snudd hver en stein og undersøkt alle muligheter for å gjøre bloggen større, bedre og mer interessant.

Hva betyr så dette i klartekst?

Antallet personer i organisasjonen må dessverre ned. I nedgangstider må man spare inn, og det enkleste er da å kutte årsverk. Vi går derfra fra ett årsverk til .... minus ett årsverk. Da sparer vi ikke bare penger, vi tjener penger. Lønn får man i himmelen, og i dette tilfellet tilbakeføres lønnen med øyeblikkelig virkning. Samtidig vil vi, på sikt, relokalisere virksomheten til en annen og mer spennende sfære. Dette vil vi komme tilbake til på et senere tidspunkt.

De kanskje mest interessante og synlige endringene vil bli i layout og innhold. Her jobber noen tilfeldige med en ny layout av bloggen. Fargebruk, bildebruk og logo vil komme på plass om ikke så altfor lenge. Innholdet vil også endre seg. Fra å gå fra mye ræl, vil det nå bli enda mer ræl.

De -1 gjenværende i redaksjonen håper at dette vil bli en kjærkommen oppdatering på lik linje med relansering av A-magasinet og Sportsmanden. Vel lest og på gjensyn.

Tippeligastart 2010

2010-03-12T13:52:00.004+01:00

Tippeligaen 2010 starter denne helgen og gjett om jeg gleder meg. I den anledning har jeg satt opp et lite tabelltips. Det må man jo gjøre. Ladaux har allerede satt opp sitt, så her kommer mitt:

Rosenborg
Stabæk
Molde
Vålerenga
Odd
Viking
Brann
Lillestrøm
Aalesund
Tromsø
Start
Sandefjord
Hønefoss
Strømsgodset
Haugesund
Kongsvinger

Kort forklart så tror jeg RBK tar driten igjen. Dessverre. De skal ha skader på alle, inkludert Hamrén for at dette ikke skal gå deres vei. Egentlig ville jeg holdt Molde som en god nummer to, men siden jeg syns Nannskog er litt artig så holder jeg dem foran.

Vålerenga kan havne hvor som helst på tabellen. Jeg tipper dem på 4. plass fordi de er gode nok. Om Moa, Bengt, Fellah, Singh, Nouri, Hirschfeld, Muri, Doffen og alle de andre holder seg i form, slipper unna skader og sørger for å score mål (og slipper inn få) så skal det gå veien. Under Vålerenga så er det litt tombola. Tipper det blir få poeng som skiller 6. plass og 12. plass.

Nederst havner Kongsvinger. Riseth og han såpa i mål er ikke nevneverdige forsterkninger. Haugesund har heller ikke gjort noe spesielt for å forsterke. Det eneste av de nye laga som har gjort et hederlig forsøk er Hønefoss, men de har jo på sin side bare henta rejects fra andre lag.

Det viktigste er fortsatt følgende:

Brann havner under Vålerenga på tabellen
Lillestrøm havner under Brann på tabellen
Godset kjemper for nedrykk
Kongsvinger forsvinner ned

NB!
Skal jeg tippe med hjertet blir tabellen noe som dette:

Vålerenga
....
....
....
....
....
....
....
....
....
....
....
Molde
Brann
Lillestrøm
xxx

Ukens ord: rotterace

2010-02-19T14:47:00.002+01:00

Vi gjør det enkelt og fortsetter i en grei overgang fra forrige ukes ord (som var "hundeliv"). Denne ukens ord har også et dyr i seg.

Ukens ord:
Rotterace ~race el. ~res (etter eng. rat race) hensynsløs konkurranse serieavslutningen blir et r- / det er et r- i bransjen, der bare de store vil overleve

Hensynsløs konkurranse! Bare de sterkeste vil overleve! Sosialdarwinistene må elske dette ordet. Jeg tror en del kapitalister og ubalanserte mellomledere elsker det også. Ordet er til tider ganske så representativt for hvordan verden oppleves (og er).

Fotball
Snart er ruller fotballen i gang her i Norge. Tippeligaen (onde tunger vil kalle det for Bingoligaen) starter 13. mars med vestlandsoppgjøret Brann - Haugesund. Før den tid vil jeg komme med et durabelig dårlig tabelltips. Vi gleder oss!

Ukens ord og ord om valg

2010-02-12T13:09:00.002+01:00

Først av alt, ukens ord. Jeg har lenge tenkt på hva jeg skulle nevne denne uken og jeg har også fått flere tips. Takk for tips. Selvfølgelig tok jeg ingen av tipsene til følge, det skulle jo bare mangle.

Ukens ord er:
hundeliv

Bokmålsordboken sier:
hundeliv~ liv hardt, slitsomt el. usselt liv

Så, et hundeliv er altså ikke et liv for hunder, men noe strevsomt. Noe slitsomt. Noe usselt! Usselt er også et bra ord, det bør nevnes ved en annen anledning. Kanskje vi kan til slutt sette sammen alle ordene i en lang setning som strengt talt ikke betyr noe?

Ord om valg
Snart er det kommunevalg. Det skjer allerede neste år. "Åh nå, skal han starte politisk agitasjon allerede nå?" tenker dere kanskje. Men neida. Jeg bryr meg ikke om hva dere velger, bare dere velger riktig. Og på riktig måte! For kommunevalget neste år skal være en testbenk for den nye, herlige typen å velge på. Man skal kunne sitte hjemme i sin lune stue, logge seg på internettet og velge korrekt og riktig derfra. Ti forskjellige kommuner og en bydel i Oslo skal få lov til å prøve ut denne nye måten.

Det å gå til stemmelokalet, finne den riktige lappen og legge den i konvolutten er altså passé. Nå skal vi ty til Ny Teknologi! Men... Er dette en bra måte å gjøre det på? At vi skal kunne stemme fra våre lune stuer er en flott tanke, men vil den la seg gjennomføre i praksis? I min verden er stemmegivning og valg av regjering/kommunestyre en viktig del av den demokratiske institusjonen og et vesentlig element ved dette er at det er hemmelig. Kan det la seg gjøre å ha hemmelige valg fra stuen?

Når man kommer til stemmelokalet så er det en regel om at det bare skal være en i avlukket. Så når menn blir med sine koner inn i avlukket for å geleide dem på rett vei så blir dette selvfølgelig bryskt avvist av funksjonærene. Det jeg stiller meg spørsmålet er hvor funksjonærene er når stemmelokalet blir flyttet fra offentlige kontorer og skoler inn i den private sfæren. Hvordan kan man sikre at far ikke blir presset av mor til å stemme på Venstre når far egentlig vil stemme på FrP? Hvordan sikrer man at 18 år gamle Gunn-Laila som absolutt ikke bryr seg om politikk bare ber sin onkel Alf om å bruke den på noe smart?

Vi blir til stadighet utsatt for press fra mange forskjellige kanter. Ved valgtidene er det et press fra familie, mediene, arbeidskolleger og partiene. Alle vil fortelle deg sin mening og de aller fleste vil gjerne overtale deg til å stemme det samme som dem selv. Det er jo det som er korrekt og riktig! Det jeg da undrer meg over er at regjeringen og ministeren ikke ser det problematiske i å ha stemmelokalet hjemme. Beskyttelsen mot dette presset forsvinner i stemmelokalet, men det vil komme fort tilbake når man er hjemme. Samtidig så forsvinner konseptet med hemmelig valg. Nå kan man risikere at hele familien samles rundt skjermen for å se på at man stemmer. Er det sånn vi vil ha det?

Nå virker jeg sikkert veldig teit som sier nei til teknologi. Det er ikke teknologien jeg sier nei til, det er komplikasjonene rundt. Alt til sin tid og sånn det er nå så føler jeg ikke at tiden er inne for å prøve ut denne formen for stemmegivning. Vi må ikke bli så naive at vi tror man kan stemme i sin egen stue uten å bli påvirket av andre.

Dette ble skrevet etter å ha lest denne kommentaren i Morgenbladet, signert Erling Lae, nestleder i Høyre.

Ukens ord - forfordele

2010-02-05T10:15:00.002+01:00

For å få meg til å blogge litt mer aktivt har jeg funnet ut at jeg skal gjøre noe som jeg kaller "ukens ord". "Ukens ord" skal være et lite innlegg om et ord folk enten misforstår eller aldri bruker. Allerede nå kan jeg fortelle dere at dette kommer til å feile monumentalt. Aldri i livet om jeg husker å oppdatere dette hver uke.

Første ord ut er: Forfordele

Ordboka sier:
forfordele (etter lty, påvirket av *fordele)gi en mindre enn en har rett på ved fordeling bli forfordelt /kjenne seg forfordelt

Ok. Hvorfor tar jeg opp dette ordet? JO! Det er altfor mange som har en tendens til å bruke dette ordet når de mener at noen har fått en positiv fordel eller en positiv fordeling av goder. F.eks. når Vålerenga fikk tildelt tomt for en krone på Valle. "Dette er forfordeling!" skrek folk. Ja, jo... Men nei. Det er ikke å gi noen mindre enn det man har rett på ved en fordeling.

Nytt kamera!

2010-01-21T08:56:00.004+01:00

I starten av januar kjøpte jeg meg nytt fotoapparat. Et Canon EOS 450D. Det første apparatet jeg har kjøpt meg siden jeg hadde et sort kompaktkamera for snart 15 år siden. Interessen for fotografering har egentlig alltid vært der (sånn veldig i det små), men grensen for å skaffe seg et speilrefleks har vært litt for høy. Prisen har ligget på litt for mange tusen for min lommebok og jeg har vel ikke akkurat gått skikkelig inn for det. Nå derimot klarte jeg å overtale meg selv og kameraet ble innkjøpt. Ok, jeg måtte ikke overtales så veldig.

Har hatt dette i ca to uker nå og det er utrolig hvor mye drit man egentlig klarer å ta bilde av når man bare skal leke seg. Denne søplebøtten f.eks. "Oj, denne kan jeg jo ta bilde av" tenkte jeg sikkert. Det gjorde jeg vel egentlig mest fordi jeg syns den lignet litt på en droid. Artig, ikke sant?

Og av denne grunn, denne "ta bilde av alt som faller deg inn"-grunnen, dro jeg ut i den store verden (dvs Gamlebyen/Vålerenga i Oslo) og knipset i vei. Litt tåpelig føler man seg i det man går ut med et kamera rundt halsen og en linse som er større en leggen din. Det er i alle fall sånn den føles ut første gangen. Etter hvert gikk dette over, og jeg fikk mer glede av å bruke kameraet. De gamle damene i gaten tittet til øyet ble stort og vått. Jeg var sikkert skummel der jeg gikk rundt og paparazziet.

En annen ting jeg fant ut var morsomt var is. Is er fint. Is er kjempefint. Også er det så morsomt å se hvordan isen snirkler seg rundt alt mulig rart. Bare det har vært litt vann så har isen lagt seg. Se f.eks. på den lille busken. Aner ikke hva de har gjort med det, men vann har det vært på den. Den stod under et vindu så noen har kanskje kastet ut vaskevannet. Jeg var jo tross alt nesten på Galgeberg. Man gjorde jo det i gamle dager, så kanskje man gjør det nå også. Uansett så gjorde busken seg.

Ferden min gikk ned til Kværnerdalen. De gamle fabrikklokalene er perfekte for å ta bilder. Spesielt når man bare skal prøve seg fram. Farger og geometrier. Og så mye rart! Jeg har vel funnet ut at dette er en hobby jeg liker. Dessverre. For jeg tror det kommer til å bli dyrt i lengden. I tillegg til kit-objektivet som fulgte med 450D'en så har jeg også gått til anskaffelse av et Canon EF-S 55-250mm F4-5.6 IS. Det tok jo ikke lange tida... Veldig flott, fant jeg ut, for nå slipper jeg å stå ti cm unna noe for å komme skikkelig innpå.

Om dere ønsker å se flere bilder legger jeg ut noe på Flickr. Tipper jeg bruker det mer aktivt enn å legge ut på denne bloggen. Bloggen glemmer jeg jo bare.

Folk, bussen og rushtida

2010-01-14T10:27:00.003+01:00

Når jeg skal på jobb benytter jeg meg av kollektivtransporten. Jeg bor i Oslo, ikke har jeg lappen og det er dette evige kø-problemet i rushtida. Ergo: Kollektivtransport er fint. De aller fleste gangene, i det minste. For å komme meg til jobb bruker jeg enten trikk og buss eller bare buss. Trikken har jeg ikke noe problemer med, den går for det meste alltid og når det er trengsel så står jeg bare i en fem-minutters tid før jeg er ved bestemmelsesstedet. Bussen, derimot, det er en annen fortelling.

Bussrutene jeg bruker til jobb er enten 34-bussen eller 54-bussen. Her opplever jeg rushtida på kloss hold. Begge disse bussene går til Alexander Kiellands plass og Sagene. Begge bussene går også fra Jernbanetorget (foran Oslo S) og Brugata. Her venter det alltid en hel skokk med mennesker og mange av disse personene skal av på henholdsvis Alexander Kiellands plass eller Sagene. Kan noen forklare meg hvorfor absolutt alle skal inn på en av disse bussene? 54-bussen går en gang hvert femte minutt, 34-bussen ikke like ofte (men fortsatt ganske ofte). På holdeplassene har også Oslo Spor....#Ruter satt opp sanntidsinformasjon der man (i teorien) skal vite akkurat hvor mange minutter det er til bussen ankommer holdeplassen.

Og selv om man har all den informasjonen tilgjengelig så skal alle som står der og venter skvise seg inn på én buss. Dette resulterer i at akkurat denne bussen blir en kakafoni av støy, gråt (barna skal jo være med) og irritasjon. Så er det noen som skal av og noen som skal på. Bussen er fortsatt proppet full med mennesker. Og allikevel så hører jeg folk si "bussen skulle gått oftere"! MEN DEN GJØR DET! Det er bare du, dumme menneske, som ikke klarer å følge med på når bussene går.

Ser jeg at en buss er full (eller på vei til å bli full) gløtter jeg på sanntidsinformasjonen. Denne informasjonen ser jeg enten på mobiltelefonen min eller på selve holdeplassen. Ofte er det bare to-tre minutter å vente. Den ventetiden takler jeg. Og da, når den andre bussen kommer, så er den veldig tom og jeg kan velge og vrake i seter.

Så når jeg tenker over det så er det faktisk ikke så farlig at folk løper til den første bussen som kommer. Selv om det er to busser som går til akkurat samme sted. Med kort ventetid i mellom. Det gjør det bare bedre for meg.

Fotballklubber, økonomi og styreledere

2009-11-17T23:49:00.003+01:00

Hva? Nytt innlegg allerede. Skandale! Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å drodle så mye mer om fotball før vi begynte å nærme oss mars. Nå viser det seg at ganske mye skjer i norsk fotball, så jeg må få ned noen ord allikevel.

For hva ser vi nå? På fredag kom nyheten om at norske toppklubber (Tippeligaen og Adeccoligaen) går ca 180 millioner kroner i underskudd. Hele 17 klubber lever med kniven på strupen. Aftenposten melder at "halve eliteserien kan miste lisensen". Alarmerende. Skummelt. Og ikke minst, hvordan i alle dager klarte de det? Mange grunner til dette. Økende lønninger, færre tilskuere, for høye ambisjoner osv... Jeg skal ikke ta for meg så mye av dette nå, med unntak av ambisjonene.

Hvorfor tror halvparten av eliteserielagene at de skal være med å slåss om de to første plassene? Ok, Odd klarte seg bra. Kudos til dem. Men utenom Odd så var det vel ikke noen "små lag" som var der oppe i toppen og kjempet? Hvorfor skal absolutt lag som ender på 6., 7. og 8. plass tro at neste år, NESTE ÅR! Da skal alt bli så meget bedre. (Og med all mulig respekt, Spurs-fans, det er vel det dere tenker også?) Ambisjonene står ikke i stil med hva laget evner å prestere og det er ingen andre enn ... fotball-lederne som tror det skal gå.

Og her kommer vi over til hva jeg ønsker å rette en pekefinger mot. Fotballedere. Styreledere, direktører og alle andre som tror de har peil og tror de har oversikt. Mange av dem er habile økonomer. Mange av dem klarer å styre alt annet enn en fotballklubb. Hvorfor det? Hvorfor er det sånn at med en gang man blir ansatt som styreleder i en fotballklubb så skal all form for økonomisk fornuft forsvinne som dugg for solen? Tenker styrelederen "endelig ansatt i Svette Armhuler FK, nå skal vi vinne eliteserien!"? Så ender han opp med å hente inn det beste penger kan kjøpe. Dvs en svensk trener og noen utenlandske spillere som han har hørt er gode (eller så har vist han en DVD med youtube-klipp). Så spinner lønnskarusellen avgårde og man er en av 17 klubber som er i fare for å miste lisensen.

Om jeg virker oppgitt så er det helt rett. Jeg skjønner det rett og slett ikke. Hvorfor skal det være så himla vanskelig å stikke fingeren i det vonde hullet og skjønne at man ikke er blant de som skal være topp-3 i Norge. Så, alle fotballedere som skulle slumpe til å lese dette innlegget, tenk dere om en gang til før dere kjøper han som ser ut som Ronaldinho eller han som blei skrytt opp i skyene av agenten S. Vindel. Han er sikkert ikke så god, og han skal nok ha nitti millioner i lønn.

Takk for seg.

Dataspill og følelser

2009-11-17T00:06:00.002+01:00

I det siste har det kommet en del debatt om en spesiell scene i spillet Call of Duty: Modern Warfare 2. Scenen går i korte trekk ut på at man spiller en amerikansk soldat som har infiltrert en gruppe russiske terrorister. Disse terroristene går gjennom en flyplass i Russland og dreper for fote. (Se scenen under innlegget). Den er en viktig del av spillets historie og bringer spilleren videre til det som skal skje etterpå. Snorre Bryne omtaler denne scenen i sin kommentar "Jeg, en terrorist". Han skriver:

"Tidlig i spillet kommer et brett som starter med at du kommer ut av en flyplassheis, sammen med en gruppe bevæpnede menn. Utenfor heisen ser du masse folk i kø ved sikkerhetssjekken.

Før du vet ordet av det, begynner gruppa di å meie ned uskyldige sivile, iskaldt og kalkulert. Det spillet ber deg om å gjøre, er altså å aktivt ta del i massedrap på sivile."

Og her kommer han inn på en viktig del av scenen. Det er ikke lenger bare et narrativt trekk for å gjøre historien mer troverdig eller enklere å forstå, det er også en del av den nye bølgen som kommer inn over spillindustrien. Man ønsker å utfordre spilleren på et litt dypere følelsesmessig nivå kontra den vanlige vinne-følelsen. De primale følelsene man får av "enkle" spill skal byttes ut med følelser av misbehag, av skyld, av sorg og lignende.

Spill som prøver på dette er f.eks. Heavy Rain som kommer i 2010. Det er ment å være et spill som skal sette spilleren mer til veggs følelsesmessig enn å være et rent "slå spillet"-spill. Formålet er altså å la det fungere som en historie, kontra et rent spill. Man skal delta i en historie, mer som en film.

Spørsmålet jeg stiller meg da er hvordan skal man få dette til å fungere? Flere av de jeg har snakket med syns kommentaren til Bryne er tåpelig. Rent personlig syns jeg den treffer spikeren på hodet. Det de sier er at man spiller jo bare et spill, det er ikke personlig og man gjør bare det spillet ber deg om å gjøre. Datamodeller og 3d-grafikk som ikke har rot i virkeligheten. Her er også utfordringen. Hvorfor skal man gå til spillet med den holdningen at det er noe mer?

Det er veldig spennende med disse nye spillene som kommer, men er verden klar for det? Medieviteren i meg fryder seg over denne utviklingen. Fryder meg fordi det er en ny form for historiefortelling, og endelig så klarer man å sette selve historien i fokus. Følelsene skal bli mer avanserte og man skal bli beveget av spillet som man blir beveget av en bok eller av en film. Spennende, og ikke minst en utfordring for spillutviklerne.

Fred, frihet og hjemmeeksamen

2009-10-14T14:34:00.003+02:00

Jeg skriver for tiden eksamen i MEVIT3350. Det går jo så som så, men litt spennende er det jo. Vi skal ha ca 10 sider om temaet politisk tv-reklame i Norge og hvordan det påvirker de mediepolitiske sidene ved norsk politikk. Ståa hittil er at jeg har ca 9 sider, bør vel ha en eller to til og skal levere i morgen.

Hvis det er noen som kjenner til Des Freedman eller Douglas Kellner så er det bare å rope ut.

Lenge siden sist, gamle ørn!

2009-09-02T14:00:00.003+02:00

Det er nå drøye to-tre måneder siden jeg sist skrev noe her inne. Hvorfor det, mon tro? Jeg har jo hatt nok å irritere meg over. Jenter som går med veska innerst på underarmen, akkurat der overarmen starter. Fotball-Norge, og alt det som hører med der. Været! Det har jo vært avsindig varmt (når kommer snøen mon tro?). Ja, helt sikkert mer til. Men hvorfor har jeg ikke fortalt Internett om dette? Gudene veit, jeg har vel bare glemt det (som vanlig).

Så! Nå er det tid for et nytt innlegg. Studiene har startet opp igjen og det er jo en blandet fryd. Nye fag (ok, to nye og ett gammelt), nye medstudenter og nye ølglass å løfte. Fagkombinasjonen min dette semesteret er INF1040, MEVIT2800 og MEVIT3350.

INF1040 er det kjedeligste faget i denne konstellasjonen. Digital representasjon. Härrlich. Man tager en bit og en byte også dytter man inn noen koder også får man bilde! Så tar man vekk noen biter, legger til noen byter så endrer bildet seg. Magisk! Om jeg bare hadde interessert meg for det. Og det gjør jeg jo ikke. Faget må taes uansett og målkarakter her er "bestått".

Da er det mye bedre med MEVIT2800. Dette er heller ikke verdens mest interessante fag, men det er i det minste noe jeg garantert kommer til å benytte meg av videre. "Metoder i medievitenskap". Høres tørt ut, ikke sant? Det er det også, samtidig som det er veldig spennende. Metoder innenfor forskning har alltid vært spennende og nå får jeg endelig litt kjennskap til det. Burde vel tatt dette for noen år siden, men what the heck.

Mitt siste fag dette semesteret er også det som har eksamen først. MEVIT3350 - mediepolitikk. Et fag som omhandler hvordan politikken former mediene og hvordan mediene former politikken. Ja, og nå i dette valgåret om hvordan de forskjellige partienes mediepolitikk er og hvordan det blir kommunisert til velgerne. Spennende! Eksamen i oktober, nesten enda mer spennende.

Ja, dette var altså det jeg har funnet ut at jeg skal bruke tiden min på. Så, til deg som følger med, så skal jeg prøve å være litt mer aktiv.

X-Men Origins: Wolverine

2009-06-04T15:54:00.003+02:00

Advarsel: Dette innlegget inneholder spoilere om den ikke fullt så fantastiske filmen X-Men Origins: Wolverine. Planlegger du å se filmen (ikke gjør det), så ville jeg vel ikke anbefalt deg å lese videre. Denne teksten burde egentlig blinket.

X-Men Origins: Wolverine

Jeg er glad i superheltfilmer. Disse filmene har ofte noe helt spesielt ved seg, noe som gjør at man blir litt glad innvendig. Ikke bare gladvold, men også humor (og noen ganger en seriøs undertone). Med dette i mente gikk jeg altså for å se den ikke fullt så supre X-Men Origins: Wolverine.

Vi så filmen på Eldorado. Det er en ganske crap kinosal, men det gjorde ingenting. Filmen var nemlig ganske crap den også, så det gikk opp i opp. Selve filmen starter med at vi blir kjent med Logan (eller Howlett som han heter da) og halvbroren hans Victor Creed. Logan blir Wolverine, Creed blir Sabretooth. De to skal slåss mot hverandre opptil flere ganger i løpet av filmen. Den beste sekvensen i filmen er når man får introteksten, da ser man at de kjemper sammen gjennom tre-fire kriger og virkelig er brødre. Bra jobba! Synd det ikke varer. Begge to blir hentet inn i en undercovergjeng som jobber for USA for å gjøre skumle ting - Team X. Logan liker ikke tingene som skjer og stikker av. Det neste som skjer er at vi treffer Logan igjen noen år etterpå, da bor han i Rocky Mountains og har kjæreste. Denne kjæresten blir drept av Victor Creed som visstnok jakter på mutanter. Sånn kan det gå!

Logan blir enig med oberst Stryker (han skurken fra X-Men 2) om å få rævva pumpa full av adamantium så han kan jakte ned Creed og hevne sin kjære. Vold er løsningen på vold. Denne fyllinga forsterker skjelettet med adamantiumet og gjør Logan til Wolverine. Stryker tenker å bruke Logarine som soldat og drapsvåpen, noe Wolveran ikke vil være med på. Derfor stikker han av. Nå blir det en jakt på både Sabretooth (som Creed heter nå) og Stryker. Mye gladvold, i det minste.

Vel, Wolverine jakter på folk. Intet nytt under solen. På sin voldsvei tar han knekken på et helikopter, får noen kompiser i et gammelt ektepar som selvfølgelig blir knerta med en gang og treffer noen gamle kjenninger. Til slutt finner han ut at Sabretooth og Stryker samarbeider! Oh nose! For en twist! Sinnet koker, og Wolvergan drar til Three Mile Island der Stryker har sitt kjempehemmelige hovedkvarter. Her skjønner vi at noe ikke er som det skal være. Wolverine finner ut at x-kjæresten, hun som blei drept, egentlig er i live og har samarbeidet med Stryker om å lure ulvegutten opp i stry. Ja, sånn kan det gå. Mye blablabla, litt grining og folk er egentlig forelska i hverandre. Sabretooth hadde egentlig en avtale med Stryker om å bli pumpa full med adamantium, men når han ikke får lov til det (han er jo så svak, stakkars) så lar han det gå ut over Kayla (x-dama til Wolverine). Dette får Wolverine med seg, og nå blir det kamp på liv og død. Denne taper selvfølgelig Sabretooth. Han mister riktignok ikke livet, Wolverine er jo ikke noe dyr! Neida... Nå tar han med seg Kayla, som han selvfølgelig har tilgitt, og frigjør alle de mutantene (inkludert søstra til Kayla) som har vært fanget under atomreaktoren.

Dette har ført til at Stryker er ganske lei, og han aktiverer sitt supervåpen - Weapon XI (eller Deadpool om du vil). Wolverine og Deadpool slåss, og akkurat i det Deadpool har overtaket og skal kappe hodet av Wolvis så kommer .... Sabretooth! Han redder broren sin, og de slåss side om side akkurat som de gjorde i gamle dager. Slåssinga ender med at Deadpool mister hodet og at de går hvert til sitt.

Kayla har blitt skutt i en skuddveksling, og er nå døden nær. Wolverine finner henne og skal ta henne med til sykehuset i det Stryker skyter Wolverine med adamantium-kuler. Jaggu. Nå skjedde det mye på en gang. Wolverine svimer av og blir skutt to-tre ganger i knollen. Dette er ikke livsfarlig, men han mister hukommelsen. Stryker skal så ta knekken på godeste Kayla, men hun bruker sine evner til å tvinge Stryker til å gå til beina hans begynner å blø - så skal han gå litt til. Så tar hu kvelden hu også. Wolverine våkner, men husker ikke en dritt. The End.

Filmen er ganske dårlig, men ikke så dårlig at jeg havna i krampegråt og fosterstilling. En del av effektene virker også utrolig billig. Skal de først ha masse effekter så kan de vel sørge for at alle ser bra ut? En del av scenene der man fikk close-ups av klørne til Wolverine så så man at de var veldig datagenerert. Ikke bra nok. Det verste med hele filmen er at det kommer en oppfølger. Og det som er enda verre er at de skal lage en hel spinoff-serie med bare X-Men Origins. Det kommer til å bli fælt, og jeg veit at jeg kommer til å se de filmene også. I det hele tatt ble dette veldig mye lenger enn jeg hadde tenkt til å skrive, så jeg har en liten tl;dr.

Ganske dårlig, men ikke eksepsjonelt dårlig. Husker nesten ikke noe av hvordan filmen faktisk gikk så jeg måtte støtte meg til det som stod på Wikipedia. Men jeg husker at den var dårlig og det er det viktigste.

Egypt.

2009-05-22T02:13:00.003+02:00

Derfor. Og fordi.

Sosiale medier

2009-04-30T13:57:00.005+02:00

I det siste har det stadig vekk dukket opp artikler om konseptet "sosiale medier". Avisene har funnet en ny kilde for god journalistikk, og henviser stadig til disse "sosiale mediene". Hva er egentlig "sosiale medier"? Som mediestudent og aktiv bruker av Internett så er jeg veldig opptatt av dette.

I følge Wikipedia er "sosiale medier" følgende:

Social media is information content created by people using highly accessible and scalable publishing technologies. At its most basic sense, social media is a shift in how people discover, read and share news, information and content. It's a fusion of sociology and technology, transforming monologue (one to many) into dialog (many to many) and is the democratization of information, transforming people from content readers into publishers.

Avisene (både på nett og papir) ser ut til å ha hengt seg opp i dette med web og da spesifikt Facebook og Twitter, men vi kan ut i fra sitatet se at det er mer enn bare dette. I første omgang skiller vi mellom gammeldagse, tradisjonelle medier. Vi opplever en større bruk av toveiskommunikasjon, samtidig som vi får en interaksjon mellom brukere. Denne interaksjonen er samtidig noe man pleier å legge til grunn som fundament for dette "Web 2.0" (som jeg mener er det største buzz-ordet man har klart å komme opp med).

Jeg skrev at "sosiale medier" er mer enn bare de to nevnte nettstedene. Dette er noe jeg har på følelsen av at avisene glemmer. Forum, IRC, World of Warcraft og YouTube er også steder/medier som kan klassifiseres som "sosiale medier". YouTube og WoW er tatt med i betraktningen. Det skrives opp og ned om disse nye nettspillene og man lenker mer og mer til YouTube, men diverse fora og chat (som f.eks. IRC) blir helt glemt. Hvorfor det? Er det fordi det ikke er nymotens? Dette er vanskelig å svare på, men jeg tror at dette er fordi det ikke er like tilgjengelig. "Alle" er på Twitter. "Alle" er på Facebook. Det er jo så enkelt, det er så åpent! Man får på følelsen av at forum og irc er stengte samfunn. Åpenheten, som er der i like stor grad som f.eks. Facebook, forsvinner i det samfunnet av sosiale spilleregler man følge.

Hvor vil jeg hen med dette? Jo, jeg ønsker at når man snakker om "sosiale medier" i avisene så tar journalistene alt med i betraktningen. Ikke bare dette nye, dette frie, dette åpne, dette man allerede kjenner til. "Sosiale medier" er mer enn Facebook og ja; man kan finne artikler andre steder enn twitter.

Korte cornere gutta, korte cornere!

2009-04-22T02:07:00.002+02:00

Kort corner. Hvor ofte har du ikke sett det? En eller annen dust på laget ditt finner ut at han skal spille ballen til en annen dust som står i nærheten. Denne (vi kaller ham 'dust #2') skal da spille ballen inn i 16-meteren.

Jeg vil gjerne møte den gjøken som har finni ut at dette er en smart ting. Hva i alle dager var det denne kronidioten tenkte på? En corner er en perfekt måte å få ballen inn i 16 meteren på, og igjen er en perfekt måte å skape noe på. Ja, er du drit dårlig til å legge en corner så kan det bli kontring, men det kan også bli utspill fra keeper. Er du dog drit dårlig til å legge corner og du tror du kan safe ved å legge ballen til medspiller så tar du jaggu meg feil.

Kort corner er djevelens verk, og det er ingenting i hele verden som rettferdiggjør at man gjør det. Så enkelt er det.

For å ta det igjen: KORT CORNER ER DJEVELENS VERK.
Sånn, forstått? Takk. Nå håper jeg at jeg ALDRI ser en kort corner igjen.

Irritasjoner og andre gleder

2009-04-12T19:43:00.002+02:00

Det finnes mye rart her i verden. Spesielt så finnes det mye å irritere seg over. Og hvilken glede dette er! Jeg elsker å irritere meg. Ikke bare er det herlig, men det er så mye å irritere seg over også. Uansett hvor jeg går så kan jeg finne noe. I trafikken, når jeg tar kollektivtransport, når jeg ser på TV, når jeg er på fotballkamp, ja til og med når jeg spiller dataspill.

En av de tingene jeg irriterer meg mest over er når folk går rundt med olabuksa inni sokken. Det er fullt forståelig når man f.eks. sykler. Det er derimot ikke like forståelig når du går rundt i byen og vil vise fram at du har fin sokk. Og har de ikke sokken rundt buksa så har de en hårstrikk(!) der. Helt jævlig, om jeg skal få være så direkte.

Så har du de som skal gå rundt i joggebukse. Uansett hvor de går hen så har de på seg joggebukse. Hva har joggebuksen fortjent for å bli brukt på en sånn ufyslig måte? Jeg skjønner at man ikke alltid orker å ta på seg så mye, men du behøver vel ikke å gå i joggebukse til butikken, til skolen, til jobbe eller hvor som helst ellers? Joggebukse er til hjemmet og når man jogger å regne. Ikke når man går til butikken for å handle melk.

Er ikke irritasjoner deilige?

Oslos stolthet - Torsketemmere 2-4

2009-04-07T13:09:00.003+02:00

Da er serien i gang gitt, og for en start. Først var det et tap i Trondheim, så klarte vi hele 1-1 hjemme på Festnung Ullevaal mot storlaget Aalesund og nå spiller vi glitrende i en 2-4-kamp mot Tromsø IL.

Matchen begynner glimrende. Etter ni minutter så overser linjepikken en åpenbar (for oss på tribunen) offside og Tromsø putter. Jippi. Vi aner allerede nå konturene av en toppkamp. Ikke lenge etterpå får Tromsø en corner. Vålerenga-spillerne har glemt alt som heter markering, samt at ingen av dem kan telle og Tromsø putter jaggu meg igjen. Nå har det gått grovt regna 24 minutter og Vålerenga ligger under 0-2. På hjemmebane.

Resten av matchen bør gå i glemmeboka. Den bakre femmern (ja Troy, jeg tenker på deg også) spilte stort sett i pillerus. Det offensive spillet var ikke så ille. Mos mangler litt på det fysiske, men det tror jeg kommer. Neste kampen er borte mot LSK. Det kan bli både artig og jævla kjedelig. I fjor viste Moa alle hvilken strålende fotballspiller han er nettopp på Åråsen. På mandag regner jeg med at alle gutta står fram og viser hvilket strålende fotballag Vålerenga Fotball er.

Civilization 4: Beyond the Sword - kimen til dårlig tid

2009-04-02T11:43:00.002+02:00

Civilization 4: Beyond the Sword er et fantastisk spill. Det er, om enn mulig, bedre enn Civilization 2. Spillet lider av et stort problem. Det er så ufattelig avhengighetsskapende. Man kan sitte flere timer uten å vite hvor lenge man har spilt. Det har jeg gjort, og det er flere med meg. Her sitter jeg i fred og fordragelighet, lar settleren min løpe rundt, bygger en by her og en by der og vips så har det gått fem-seks timer. Andre spill som gir meg akkurat samme følelsen er Football Manager-serien. Veldig skummelt, og veldig gøy.

Nå har jeg et artig Civ4-spill gående der jeg leder den tyske keiseren/statsministeren/kongen (kommer litt an på hvilken tidsperiode jeg er i) Heinz gjennom århundrer med utfordringer og problemer. Så utrolig artig dette er.

Ny ledning, nytt liv!

2009-03-30T12:29:00.002+02:00

Ny ledning! Endelig fungerer laptopen igjen. Midt på natten gikk strømmen i stua (der de fleste "viktige" elektroniske hjelpemidlene er - TV, laptop, spillkonsoller) noe som førte til at strømadapteret til Dell-maskinen min gikk. Nå var det heldigvis bare adapteret som gikk, og ikke batteriet eller noe annet på selve maskinen. De som har supporten kontaktes (dette skjedde på torsdag) og i dag, mandag, kommer jaggu meg nytt adapter. Jubel! Det er så deilig når sånne ting bare ... løser seg. Også så kjapt da!

Det jeg undrer litt over er hvordan det kun er strømadapteret mitt som blir påvirket. Nesten så jeg tror det var mitt adapter som drepte sikringen (for en liten periode). Dette har jo skjedd en gang før også. Nå har jeg tatt affære, jeg har flyttet adapteret til en annen krets og jeg skal kjøpe inn et overspenningsvern. Det blir spennende.

Endelig; Tippeliga!

2009-03-25T10:13:00.000+01:00

Så er endelig vårens vakreste eventyr i gang. Fotballen ruller over det ganske land, klart noen steder spretter den mer enn den faktisk ruller. Det er jo ikke til å komme fra at fotball i mars må by på noen artige konsekvenser.

Banen til Brann, f.eks. Den var jo helt ny når de startet å spille på den. Vel og bra det, den var jo fin må vite, men den hadde ikke festet seg skikkelig. Så når Nannskog kommer på sine sugende løp fra midtbanen (ja, jeg vet det er noe som kun skjer i lala-land), så henger halve gressmatta igjen under skoa hans. Artig for oss som ser på, kjedelig for de som spiller.

Med fotballen kommer også de herlige borteturene. Selv var jeg i Trondheim og så glitrende festfotball på en bane som inviterte til finspill og tekniske lekkerbiskner. Trist det var RBK som stod for det, og ikke Vålerenga. 0-3 og total RBK-dominans fra ende til annen. Enda godt jeg tok fly opp og ned samme dag. Buss hadde vært tvers gjennom jævlig.

Her på lørdag var det duket for første hjemmekamp. Laget til Kjetil Rekdal, AaFK, skulle møte Oslos stolthet. Det gikk jo som det gikk, 1-1 og en drit dårlig fotballkamp. Esten O. Sæther i Dagbladet mener det var "en flott fotballkamp", men jeg tror han lukta litt ekstra mye på Clausthaler-korken. Det var ikke noe flott over den kampen i det hele tatt. Den ga meg litt ro i sjela, riktignok. Moa var på gang, og det var bare den ekstra lille tøtsjen som mangla på at han hadde putta to-tre mål selv. Flott scoring av Sæternes. Flott innlegg fra Dawda.

Til slutt vil jeg legge inn tabellen sånn jeg trur den ender. Dette kan vi også kalle fasiten:

RBK
Stabæk
Viking
LSK
Vålerenga
Brann
Tromsø
Molde
FFK
Lyn
Strømsgodset
Sandefjord
Odd
Bodø/Glimt
AaFK
Start

Ja, nå skriver, også jeg blogg.

2009-02-04T23:26:00.000+01:00

Så, nå har jeg også fallt i dette bunnløse hullet kalt "blogging".
Hva skal jeg skrive om? Hva vil folk lese om? Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv. For skal man ha en blogg burde man vel også tenke litt på hva leserne ønsker? Joda, jeg har tenkt på det.
Derfor kommer jeg til å skrive om alt mellom himmel og jord. Det blir frustrasjoner. Det blir gleder. Det blir irritasjoner. Det blir strengt talt alt mulig rart. Er det noe jeg tenker på, er det noe jeg har undret meg over så vil jeg fortelle det for hele verden.

For hele verden er nemlig min verden.